Arbeidsglede – vår viktigste ressurs!

renateskauen

Publisert 29. januar 2016


J

eg er opptatt av arbeidsglede. Det er for så vidt alle jeg kjenner. Jeg har til gode å møte noen som  ikke er opptatt av arbeidsglede. Men, dessverre har jeg møtt alt for mange som mangler og savner arbeidsgleden.

Det er trist. Det er  jo arbeidsgleden som gjør oss god i jobben. Du og din kompetanse blir best når arbeidsgleden blomstrer. Den er viktig for samfunnsøkonomien og den er viktig for bedriften du jobber i. Men aller mest –  din arbeidsglede er viktig for deg, din familie og din hverdag.

Å være glad i jobben

Vi vet at de som opplever arbeidsglede har lite sykefravær. Vi vet også at de er mer effektive og leverer bedre resultater. Undersøkelse på undersøkelse kommer frem til dette, men det er ikke det som først og fremst gjør at jeg brenner for arbeidsglede. Det er det mine egne erfaringer som gjør.

Jeg har vært i arbeid siden jeg var 14 år og har nå 30 års arbeidserfaring. Jeg har alltid likt å jobbe, og synes det er både givende og gøy. Jeg har elsket jobben min, så godt som ”giftet” meg med den, vært sånn passe fornøyd, og vært misfornøyd og uengasjert. Jeg har bidratt med mye godt medarbeiderskap, men jeg har også bidratt med dårlig medarbeiderskap.

Gjennom disse erfaringer vet jeg en ting sikkert; jeg har det absolutt best med meg selv og min hverdag når jeg er glad i jobben min. Jeg yter mest når arbeidsgleden blomstrer og jeg kjenner på gleden over å ha en jobb, å ha arbeidsoppgaver jeg liker og gode kollegaer. Når dette er på plass, da fungerer jeg også best som mamma, kone, venninne og kollega. Da er livet rett og slett veldig bra!

Jeg er ikke god i jobben når jeg er uengasjert. Heller ikke god når jeg ikke liker det jeg holder på med, eller ikke ser resultater av mitt arbeid. Om jeg blir utsatt for stor grad av styring og kontroll fungerer jeg heller ikke spesielt bra. Da mister jeg arbeidsgleden. Dette har jeg opplevd og erfaringene er alt annet enn positive. Jeg ble en dårlig utgave av meg selv. Jeg ble mindre tilstede, følte meg sjeldnere glad og oftere sur, og stadig lei og oppgitt. Både på jobb og hjemme.

Hva gjorde jeg med det? Ingenting!

Min arbeidsglede – mitt ansvar

I perioder hvor arbeidsgleden manglet, gjorde jeg faktisk ingenting med det!

Jeg lot det bare ”skure og gå”. Ventet på at det skulle gå over av seg selv. Eller helst at noen andre skulle fikse det. I den grad jeg tok tak, så var det å snakke med mine kollegaer og omgivelser om hvor kjip jeg syntes jobben var. For å få trøst. Og, for å få sympati.

Hva bidro det til?

At jeg fikk flere med meg. Jeg fikk kollegaer til å bli enige med meg om hva som var feil med jobben, med leder, med systemet og alt som ikke fungerte. Etter en stund ble det faktisk hyggelig å snakke om alt som var galt. Vi begynte å like det og å kose oss med det. KOS MED MISNØYE – det kommer det sjeldent noe godt ut av!

Heldigvis har jeg tatt lærdom av mine erfaringer. Heldigvis har jeg i ettertid sett hvor feil dette var, og hva jeg kunne gjort annerledes. Heldigvis har jeg innsett at min arbeidsglede er det først og fremst jeg selv som er ansvarlig for.

Arbeidsglede kommer ikke av seg selv. Det er ikke nok å være opptatt av det. Vi må jobbe for å få og beholde vår arbeidsglede. Det blir tema for mitt neste innlegg; Hvordan ta ansvar for egen arbeidsglede? Det er lett å snakke om, men det kan være vanskelig å få til handlinger. Det er faktisk mye lettere sagt enn gjort.

Lisa Vivoll Straume, forsker i positiv psykologi, skriver i adressa.no  3. januar 2016  ”Jobbglede er strevsom lykke”. Det er jeg helt enig i, men det er så absolutt verdt strevet!

Klikk her for å lese artikkelen i adresseavisen (artikkelen ligger dessverre bak betalingsmur)